Vinuniq AS

Fleksibilitet, innovasjon og merkevarebygging

Se hele utvalget til Vinuniq AS

Fleksibilitet, innovasjon og merkevarebygging er grunnpilarene i det dynamiske og unge selskapet, Vinuniq. Markedsinnsikt og dyp forståelse av kundens behov gir oss de nødvendige forutsetninger til å skape vekst for egne produkter og våre leverandører. Vi snur oss raskt rundt for å være de første i markedet når mulighetene byr seg.

“Vinuniq selger et øyeblikk. En følelse. Et øyeblikk av nytelse i hvert glass”

— Ane-Karine Sand, Managing Director

Klassisk og moderne er ord som beskriver Vinuniq godt. Dette er selvmotsigende ord som gir mening siden porteføljen til Vinuniq er en god blanding av klassiske vinområder og kreative viner og vinstiler.

Porteføljen består av unike viner fra både Europa og Sør-Amerika, derav ordet Vinuniq. Vinprodusentene som selskapet representerer i det norske markedet, er familiedrevne vingårder med fokus på kvalitet. Kvalitet vil alltid stå høyest på prioritetslisten i selskapet selv om kreativitet og engasjement er nøkkelord som driver selskapet videre.  

Bilde av Ak2

Team

Bilde av Vinuniq Copy
Ane Karine Sand 81 Version 2 Copy

Ane-Karine

Managing Director

Verdensborger med Mastergrad i International Marketing, og vinoppdragelse fra Italia. Ane-Karine har studert og jobbet flere år i utlandet. Etter noen år i Citibank tok lidenskap for gode smaksopplevelser Ane-Karine til Italia, hvor hun jobbet for en av Valpolicellas ledende vinhus. Dette bidro til å forsterke interessen for mat, vin og det gode liv! I 2012 startet hun i Vinordia, som porteføljeansvarlig og fikk i 2016 muligheten til å lede Vinuniq, som byr på nettopp det gode liv gjennom unike viner og nytelse på glass

Bilde av Vinuniq

Et utvalg av våre produsenter

Bod. Julián Chivite

I elleve generasjoner har familien Chivite viet livene sine til vinproduksjon i Navarra. De første nedtegnelsene om Chivites virksomhet finner vi allerede i 1647, hvor Juan Chivite Frias søker om lån og garanterer for dette med sine vinmarker og 150 fat med vin.

En annen foregangsperson i familien var Claudio Chivite. Med ankomsten av oidium til Frankrike på 1860-tallet så Claudio et helt nytt potensial for sine viner. Han var allerede kjent som en begavet entreprenør og satte som første spanjol i gang eksport av vin over Pyreneene til Frankrike.

Bodega La Cascajera ble bygget i 1872 og også her var Claudio Chivite hjernen bak prosjektet. Bodegaen står der fremdeles og produserer som aldri før, nå kjent under navnet Bodega Grand Feudo.

I dag er det Julián Chivite Lopez, Claudios oldebarn, selskapet bærer sitt navn etter. Hans far, Julián Chivite Marco, var den siste i rekken av pionerer i familien som satte store spor etter seg. Han tok over driften i 1930, etter sin far Félix. Det var kaos i Spania med borgerkrig og påfølgende verdenskrig og Julián senior hadde et svare strev med å fortsette eksport av vin til utlandet. I 1948 var det endelig fred og Bodega Chivite startet, som en av de aller første vinprodusentene, en fornyelsesprosess med basis i kvalitet fremfor kvantitet.

Julián var foregangsmann på mange områder, og da Navarra i 1967 etablerte et råd som regulerte all vinproduksjon i regionen, var han en av grunnleggerne. 8 år senere lanseres vinene fra deres tidligste bodega, La Cascajera, under navnet Gran Feudo (som i dag er Chivite-familiens viktigste varemerke, samt Navarras eldste vinhus). De eksporteres til mer enn 60 land og har vært tilgjengelige på det norske markedet i flere ti-år. Vinene herfra holder, i henhold til familiens visjon, en tradisjonell stil og er både prisgunstige og drikkevennlige. Her er det ikke nødvendig med mange års lagring før konsum og i tillegg til eiendommens 150 hektar med vinmark, kjøpes det også inn druer til produksjonen.

Året 1985 ble en milepæl. Det var 125 års-jubileum for eksport av Chivites viner og i den forbindelse ble Colección 125 lansert. Dette er i dag flaggskip-vinene til Chivite og består av en serie på 4 viner, en rød, en hvit, en rosé og en søt vin. Druene håndplukkes og selekteres fra de beste plottene på den høytbeliggende Legardeta-eiendommen. Selv om det hovedsakelig er tempranillo, chardonnay, tempranillo/garnacha og moscatel som brukes i de ulike vinene kan det være tillegg av andre druesorter fra år til år. Fokuset ligger i kvaliteten på druene som kan endre seg med årgangene, derfor er ikke blandingsforhold druene i mellom så viktig. Best mulig vin i ethvert år er det Chivite ønsker å oppnå.

Ikke lenge etter suksessen med Colección 125-serien ble det også lansert et nytt prosjekt fra samme område, nemlig Finca de Villatuerta. Tanken rundt vinene er den samme. Sistnevnte lages i samme stil og har i tillegg en vin laget på syrah-druen. Prislappen er omtrent halvert i forhold til Colección-vinene, men også dette er tradisjonelle Navarra-viner med godt potensiale for lagring.

Familien Chivite er alltid på utkikk etter nye spennende muligheter og i årenes løp har de utviklet flere viner fra ulike områder. Vennskapet med familien Arzak, som driver den verdensberømte restauranten Arzak i San Sebastian, fikk en ny dimensjon etter mang en kveld rundt matbordet. Juan Mari Arzak elsker rosévin og med Chivites vinmarker i Legardeta, som er influert både av Atlanterhavet og kontinentalt innlandsklima, lå forholdene til rette til å lage en skreddersydd rosévin som kunne brukes til enhver anledning. Samarbeidet resulterte i det som skulle bli Spanias første rosévin i mer provençalsk stil; en delikat, lys rosa vin med subtile frukttoner fremfor de mørke rosévinene som landet tidligere har vært kjent for. Vinen går under navnet Chivite Las Fincas og er altså den første av en rekke roséviner som nå produseres i denne stilen i Spania.


— Se alle produkter

Odfjell Vineyards

Fra regnfylte Bergen med shipping som levebrød reiste Dan Odfjell til Chile, hvor han falt for et lite hjørne av solfylte Maipo i Central Valley. Mer enn 25 år senere blomstrer familiens vinselskap med sønnene Laurence og Dan junior i spissen.

Odfjell er for mange synonymt med shipping- og oljebransjen, men stadig flere nordmenn får øynene opp for vinene med samme navn. Dan Odfjell kjøpte i 1982 en fruktplantasje for spottpris. Etter hvert ble det plantet om til vinmarker og første årgang med druer til vinproduksjon ble høstet i 1998.

I dag eier produsenten mer enn 100 hektar plantet vinmark, hvor alt dyrkes og produseres biodynamisk, og gjør Odfjell til en forholdsvis stor aktør på Chiles vinscene.  I tillegg er alle druene som kjøpes inn økologiske, så det er stort fokus på bærekraftig produksjon. Å sertifisere seg som en økologisk/biodynamisk produsent er både kostbart og risikofylt. Skulle man være uheldig å få en dårlig årgang, må man enten risikere å ikke lage vin, alternativt spraye i vinmarkene og miste sertifiseringen. Derfor har Odfjell valgt å fokusere på det som er viktig; nemlig bærekraftig produksjon, kun noen av vinmarkene har offisiell sertifisering.

Vinmarkene til Odfjell er fordelt på tre ulike lokasjoner: Maipo-, Lontué- og Cauquenes-dalførene. Grunnen til at de lager vin på forskjellige steder, er for å få frem typisiteten fra hvert område; de vil vise terroiret i vinene.

Vinmarken i Maipo ligger 405 meter over havet og er sertifisert både økologisk og biodynamisk. Klimaet påvirkes både av de kystnære fjellene og Stillehavet; jordsmonnet er alluvialt med stein og middels til høy fruktbarhet. Lontué-marken ligger bare halvparten så høyt med sine 241 høydemeter. Også her er det sertifisert både øko og bio med nær beliggenhet til elven Claro, hvor jordsmonnet er dypt og veldrenert med medium fruktbarhet. Arbeidet i vinmarkene blir utført med hester og det dyrkes malbec. Cauquenes-dalen ligger på 175 meter over havet og her er det veldig gamle vinstokker med carignan-druen som er i fokus i det leirbaserte jordsmonnet. Uten vanning blir utbyttet naturlig lavt og konsentrasjonen i druene gir komplekse og intense viner.

Det fokuseres på internasjonale druer som cabernet sauvignon, merlot, syrah, cabernet franc, malbec og gamle vinstokker med carignan. I tillegg dyrkes selvsagt carmenere-druen, som opprinnelig kommer fra Frankrike, men som har blitt adoptert som Chiles ”nasjonaldrue”. Sistnevnte har av og til en tendens til å smake vegetalt med litt umodne, grønne toner og veldig mye grønn paprika. Men dersom man er tålmodig og venter med innhøstning til druen er moden, vil man slippe disse aromaene. Odfjell har brukt mange år på å perfeksjonere carmenere-vinene sine og kan i dag vise til viner som er langt fra vegetale og grønne.


Sønnene til Dan Odfjell har hatt stor innflytelse på fremdriften av vingården. Laurence har blant annet designet vineriet som følger tyngdekraftprinsippet; Dan junior bor i London og er således nære det europeiske markedet, hvor han reiser rundt og promoterer vinene. Helt siden dag én har den franske vinmakeren Arnaud Hereu vært en del av teamet. Med utdannelse fra Bordeaux og årevis med vinproduksjon i Sør-Afrika, Ungarn, Argentina og selv afrikanske land, har hans erfaring og kunnskap vært uvurderlig for utviklingen av Odfjell Vinyards sine viner.

— Se alle produkter

La Rioja Alta

Fem familier fra Rioja og Baskerland, en kvinnelig president og en fransk vinmaker. Grunnlaget for La Rioja Alta og deres aller første Reserva var lagt, året var 1890.

Doña Saturnina García Cid y Gárate var La Rioja Altas første president og sammen med Monsieur Vigier, en fransk vinprodusent, startet de det som skulle bli en av Spanias mest anerkjente vinhus med klassiske Rioja-viner som sitt varemerke.

Den første vinen som ble produsert var en Reserva fra 1890. Dette ble forgjengeren til dagens Gran Reserva 890. I 1904 ønsket ev av de fem grunnleggerne, Don Alfredo Ardanza, å fusjonere sitt eget vinhus, Ardanza, inn i La Rioja Alta, og for å feire sammenslåingen ble Gran Reserva-vinen 904 laget. Denne, sammen med 890, er i dag to av La Rioja Altas hjørnesteiner.

I 1942 fikk vinene fra huset Ardanza enda en oppsving. Merkenavnet Viña Ardanza ble etablert og har gitt La Rioja Alta enda en stein å bygge sitt imperium på. Flere nye har siden kommet til. I 1974 så Viña Arana dagens lys, og i 1978 fulgte Viña Alberdi etter med både Crianza og Reserva.

Etter mer enn et århundre på samme sted så vinhuset nødvendigheten av å fornye fasilitetene sine. Det nye vineriet stod klart i 1996 i kommunen Labastida i Rioja Alavesa, utstyrt med det nyeste innen moderne teknologi for å heve kvaliteten på vinene.  

Med over 400 hektar vinmarker i noen av Riojas aller beste områder er grunnlaget for god vin lagt. Men det skal mer til enn rett jordsmonn for å lage god vin. Druesortene tempranillo, graciano, garnacha og mazuelo er alle omhyggelig plantet i de jordsmonn de trives best. Som typisk ellers i Rioja, er det hovedvekt på tempranillo-druen. Vinmarkene er fordelt over mange områder, blant annet: Briñas, Labastida, Villalba, Fuenmayor y Cenciero og Tudelilla. Vinmarkene ligger på ulike høyder over havet og med vinstokker som strekker seg fra unge til godt over 60 år. Forskjellige temperatursoner og jordsmonn er med på å lage unike viner med terroirpreg.

I løpet av årene har Rioja-regionen gradvis nærmet seg de moderne konsumentene. Her søkes det å lage raffinerte viner med mindre eik, mer frukt og et balansert smaksbilde. Høy alkohol, voldsomme fat-toner, samt overekstraherte og rustikke viner hører fortiden til. Dette gjelder også La Rioja Alta som litt etter litt våger å følge en noe mer moderne retningen med sine viner. Uten å svikte sin filosofi om å lage klassiske Rioja-viner har vinhuset anpasset seg dagens konsumenter med friskere viner med stort lagringspotensiale, hvor også tekstur og eleganse har sin plass, slik det alltid har hatt.

La Rioja Alta sin filosofi, i dag som før, går ut på en innovativ tilnærming til balansert bruk av nyeste tilgjengelige teknologi uten å miste typisiteten i vinene. Det jobbes med kontroll i vinmarkene, likeledes i kjelleren og også under lagring. Dagens teknologi er med på å hjelpe vinmakerne å holde på den klassiske La Rioja-stilen, samt å øke kvalitetsnivået på druematerialet og det ferdige produktet.

 

Med den rasende farten teknologi og informasjon har i dag er konsumentene godt opplyste noe som gjør arbeidet med vinene enda mer spennende og utfordrende, da det ikke finnes snarveier for å lage god vin. Også nyvinninger implementert i andre bransjer dras det nytte av i vinindustrien med stort hell. Moderne sorteringsbord for å fjerne umodne bær, satellitt-overvåkning av vinmarkene og nye systemer for å kontrollere oksygentilførsel under lagring er noen av de nye metodene som er tatt i bruk. Alle disse faktorene er med på å produsere viner som dagens konsumenter både gjenkjenner som typiske La Rioja Alta-viner, men da i en vinstil anpasset dagen i dag. ”The pursuit of excellence” (søken etter det aller beste) er La Rioja Altas motto, og med den tilnærmingen går de inn i fremtiden.  

— Se alle produkter

Raventós i Blanc

Ikke mange vinprodusenter kan vise til en historie helt tilbake til 1497. Tradisjon tro har eiendommen i Sant Sadurní d’Anoia, rett vest for Barcelona, gått i arv fra generasjon til generasjon og i dag dyrkes 90 hektar mark på biodynamisk vis.

I 1872 ble Raventós virkelig satt på kartet da Josep Raventós Fatjó som førstemann i Spania laget musserende vin på egne druer med annengangsgjæring på flaske. De musserende vinene har siden den gang vært familiens varemerke.


Josep Maria Raventós og hans sønn Manuel ble født inn i vinbransjen, men etter mye byråkrati i de øvre sjiktene av selskapet familien tilhørte, løsrev de seg i 1986 fra en større enhet og grunnla Raventós i Blanc. Vinhuset ligger på samme sted som familien har holdt hus siden 1497. Josep Maria var en av mann med mange fasetter med en sterkt ønske om å heve Spanias musserende vinproduksjon til samme høyder som Frankrikes prestisjefylte viner. Han ønsket ikke å kopiere franskmennene, han søkte å forstå hva som skulle til i Penedes-regionen for at vinene herfra ikke bare skulle oppnå prestisje, men også personlighet og kvalitet.

Hele livet sitt dedikerte han til cava, gjennom roller i mange og viktige vinorganisasjoner, både nasjonale og internasjonale. Med overbevisning om at kvalitativt godt druemateriale var essensielt for å lage god cava brakte han mang en druedyrker og vinprodusent sammen. Uten produktiv vinproduksjon ville det ikke være økning i investering i bransjen, noe Josep så som essensielt for å kunne produsere nye viner, opprettholde kvalitet og samtidig se en fremtid for cava. Dessverre ble 1986 ikke bare året Raventós i Blanc ble grunnlagt av far og sønn, men også året da Josep Maria Raventós gikk bort etter et slag på ferie i New Zealand.

Sønnen, Manuel Raventós, ble stående alene igjen med et nystartet selskap, men fikk heldigvis hjelp av sin mor og sine 10 yngre søsken. Det var en trist periode, men også en tid fylt av håp for familien om en ny begynnelse for cava og Raventós i Blanc. På 90-tallet ble situasjonen igjen vanskelig blant annet på grunn av dårlige økonomiske tider. Manuel ble tvunget til å selge eiendommen familien eide både i Bordeaux (Chateau d’Aiguille) og barndomshjemmet Can Codorníu som han hadde arvet.

Manuels sønn, Pepe Raventós, hadde ingen planer om å gå inn i familiebedriften, han elsket jobben som sosialarbeider. Men da han så hvordan faren slet, var det ingen tvil om hva som måtte skje. I dag jobber Pepe Raventós i vinmarkene hver eneste dag og han har spennende idéer om hvordan utviklingen av musserende viner og vinproduksjonen i området generelt bør være.

Raventós i Blanc, trådte for få år siden ut av den fastsatte cava-appellasjonen som bestefar Josep María Raventós var med på å grunnlegge og jobbet så hardt for å fremme. I likhet med Josep har også Pepe som hovedmål å lage musserende vin av druer dyrket på en bærekraftig og sunn måte, men han føler ikke at vinene som i dag hører inn under appellasjonen bærer samme fokus. Det er kvantitet fremfor kvalitet og lite bærekraftig dyrking og produksjon.

Et av Pepes langtidsprosjekter er å opprette en ny appellasjon for musserende viner hvor naturlig dyrking av marken og kvalitet er veien å gå. Nå lager han vinene sine på egne premisser etter biodynamiske prinsipper, og skal man se av salget så gjør han mye rett. Raventós i Blanc ligger på verdenstoppen av musserende viner fra Penedes-regionen selv uten DO sertifisering.


— Se alle produkter

Nonino Dist.

Grappa er det mest tradisjonelle destillatet i nord-Italia, spesielt i regioner som Friuli, Veneto, Trentino og Piemonte. Det var tidligere helt vanlig å ta en liten grappa før arbeidsdagen tok til både for litt ekstra energi, og selv i dag hender det at man ser både menn og kvinner som tar ”en liten en” med morgenkaffen.

For Nonino familien begynte eventyret allerede tilbake i 1897. Dette var året da Orazio Nonino etablerte sitt destilleri i Ronchi di Percoto i Friuli. Før den tid var han en omreisende destillatør uten fast base. Grappa ble heller ikke regnet som et kvalitetsprodukt før mye senere. Den kjente redaktøren i The New York Times, R.W. Apple, beskrev grappa på følgende måte: ”Gjennom utallige tiår var grappa ikke annet enn en billig og bærbar form for sentralvarme for bønder i nord-Italia. Fintfolk og de fleste utlendinger foraktet det”.

På 1960-tallet kom en kvinne inn i Orazios etterkommer Benitos liv. Hun skulle forandre alt for familien Nonino. Giannola forelsket seg ikke bare i Benito, men også i destillasjonskunsten. Hun jobbet side om side med Benito på destilleriet. Nonino-navnet nøt allerede et godt rykte, men grappa ble fremdeles ikke sett på som en raffinert drikk. Folk serverte heller whisky, cognac eller fruktdestillat som avec.

I 1973 kom det store gjennombruddet, ikke bare for Nonino-familien, men for grappa generelt. Giannola og Benito hadde tenkt nøye gjennom hva som skulle til for å revolusjonere grappa-bransjen. De kom frem til noe helt nytt; de tok tak i råvaren. Der hvor det i alle år var blandet druerester fra både røde og hvite druer, ofte gjennom flere måneder, og ingen spesiell omtanke var lagt ned i selve råmaterialet, valgte de å bruke kun én eneste drue: Picolit-druen.

Også den gangen var det allmenn kunnskap at alle druer har ulike egenskaper både i form av aroma og smak, og at det er viktig å behandle druene med omhu og bruke dem så ferske som mulig. Dette ble tatt hensyn til i vinmaking. Så hvorfor skulle ikke dette gjelde for grappa-produksjon også? Benito tok tak i dette og var nøye med å kun bruke rester av picolit fra områder hvor druen trivdes godt for så å destillere umiddelbart når råvarene kom i hus. På denne måten bevares druens særegenheter i form av aroma og smak og setter sitt preg på det ferdige produktet.

Det skulle ta Giannola lang tid å overbevise vinprodusentene om å holde picolit-restene separat fra andre druerester etter pressing. Både ved å overbevise vinmakernes koner, samt å betale mer, fikk Giannola gjennom viljen sin og fikk sine picolit-rester rene, uten innblanding av flere druesorter. Selv om de andre grappa-produsentene så hvor stor suksess Nonino hadde, tok det likevel en god stund før de endret sine produksjonsmetoder. Grappa har lange tradisjoner og det tar lang tid å endre gamle vaner.

Ekteparet Nonino har stått for flere revolusjonære produkter relatert til druerester og destillater siden 70-tallet. De har høstet både heder, ære og ikke minst respekt i bransjen og er blitt en viktig produsent mange andre i området søker å etterligne.

Gjennom årenes løp har det vært en suksessiv utvikling av størrelsen hos Nonio, nå eier og driver de fem håndverksdestillerier. Hver av destilleriene har tolv kobber sylindere (pot stills) hvor store stråkurver med pressrestene senkes ned. Ved hjelp av damp under trykk varmes sylindrene opp og slik settes destillasjonsprosessen i gang.

I dag destilleres det med to metoder: industriell- og håndverksmetoden. Gjennom de siste 40 årene har Nonino kun brukt håndverksmetoden. Den store forskjellen mellom de to måtene å fremstille grappa på er den menneskelige faktoren. Når man destillerer etter håndverksmetoden, vil alltid master-destillatøren være tilstede under hele prosessen. Det er alfa og omega at produksjonen følges tidsmessig slik at kun den aller reneste delen av destillatet brukes, delen som kalles hjertet.

Kostnadene ved å bruke håndverksfaget er hos Nonino så mye som ti ganger høyere enn ved industriell fremstilling. Det er ikke bare den menneskelige faktoren som spiller inn, men også prisen på råvarene som er av beste kvalitet, design på flasker, samt produksjonen, installasjonen og vedlikehold av de fem destilleriene.

Døtrene til Giannola og Benito, Cristina, Antonella og Elisabetta, har i dag tatt over driften. Også de har satt sitt preg på utviklingen av selskapet, både når det gjelder markedsføring og produktutvikling. Men filosofien er den samme som foreldrene hele veien har fulgt. Ved å respektere tradisjonen og håndverket produseres det grappa av høyeste kvalitet. I tillegg har familien i mer enn tretti år jobbet for å oppnå et lovverk med strenge regler for produksjon, tilsvarende det som finnes for whisky og cognac. Og sist, men ikke minst ønsker de å lovfeste regler for informasjon på etiketten slik at konsumentene selv kan lese seg til hvordan grappaen er produsert. Om det faktisk er et håndverksprodukt fremstilt av en profesjonell destillatør, eller om det er en industrielt produsert grappa uten spesifikke attributter.

— Se alle produkter

Lorenzon Enzo & Co, Az. Agr.

Lorenzon er en familiedrevet vingård som holder til i Friuli, nordøst i Italia. Cru-vinene i feudi di Romans er familiens stolthet og omfatter 50 hektar som ble kjøpt i 1961, i området Romans d'Isonzo. Vinene i feudi di Romans rangen kjennetegnes av det som familien trekker frem som sine viktigste verdiene i vinproduksjonen: eleganse, enkelthet og ydmyket, hvor respelt for terroir står sentralt. I dag regnes Lorenzon som en av de beste produsentene i området og eier ca 150 hektar i Isonzo området

Allerede på 1950-tallet så Severino Lorenzon potensialet i stykket med land langs elven Isonzo. Det var pur ødemark, og ingen andre ville satset en lire på området.

I Friuli Isonzo DOC hadde Severino og sønnen Enzo en drøm om å plante vinmark som skulle gro i harmoni med naturen. Området bestod av en rik flora og fauna, som sammen med elven og det perfekte klima ville gjøre sitt til å frembringe de beste druene.

Regionen ligger på samme breddegrad som flere andre viktige vindistrikter; sydlige Burgund, Cognac og Oregon. I tillegg har familien Lorenzon fordelen av Middelhavs-mikroklimaet og beliggenhet på det skrånende platået fra Collio- og Carso-fjellene ned mot Adriaterhavet.

Først i 1991 ble drømmen til virkelighet, og da med Enzo og hans to sønner: Davide og Nicola. De kjøpte en vinmark plantet på amerikanske rotstokker, et godt grunnlag for videre fremvekst. Det som startet med 15 hektar har i dag vokst til nærmere 90.

Vineriet har i løpet av årene vært i stadig vekst og utbygging. Etter hvert innså familien at det var nødvendig med en ny fløy. Denne ble i sin helhet utviklet og designet av Enzo og utstyret er av den mest avanserte teknologiske utrustningen i regionen.

Det er stor variasjon i druesortene som brukes og både musserende, rødt og hvitt er representert.  Av de hvite brukes de lokale ribolla gialla, friulano og malvasia istriana. Refosco er den mest lokale røde druen og i tillegg dyrkes mye internasjonale druer som pinot grigio, pinot bianco, chardonnay, sauvignon blanc, cabernet sauvignon og franc, merlot og pinot nero.

De musserende vinene er varierte med blant andre både prosecco, moscato og rosé og går under Lorenzon-navnet, sammen med en hvit traminer og en rød pinot nero.

Hemmeligheten bak I Feudi di Romans’ suksess mener de selv er familien. De står sterkt, og de står sammen som en familiebedrift, selvsagt med hjelp av et dyktig og dedikert team. I tillegg har de stor respekt for terroiret og naturen i Friuli Isonzo og søker å lage elegante viner. Utbyttene er lave, det beskjæres for hånd, innhøstning må skje på rett tidspunkt, enkelt og greit: topp druemateriale må til for å lage gode viner.


— Se alle produkter

Espelt


På et lite stykke land mellom Middelhavet og foten av Pyreneene ligger Empordá hvor familien Espelt lager sine viner med energiske Anna Espelt i spissen.

Forfedrene til Anna har alltid dyrket druer og oliven, men først i år 2000 bestemte besteforeldrene hennes, Lluís og Quimeta seg for å etablere sin egen vingård. De var allerede renommerte dyrkere og deres sønn Damiá, landbruksingeniør av yrke, hjalp til underveis og var med på å forme eiendommen til det den er i dag.

Bestefar Lluís var en snill og tålmodig mann, men en dag tilbake i 1975 ble han rasende på sønnen Damiá, som unnlot å stille opp midt under innhøstningen. Sinnet gikk fort over da beskjeden om at lille Anna akkurat hadde kommet til verden. Barnebarnet viste seg å ha et klart kall; hun skulle følge i far og bestefars fotspor, hun skulle lage vin!

Etter endt utdannelse som biolog og vinmaker ved universitetet i Tarragona reiste Anna videre til California for å praktisere sine nyvunne kunnskaper. Tanken var å reise vinverden rundt for å opparbeide seg erfaring for fremtiden hjemme i Costa Brava.

Dessverre skulle California bli siste stopp for den ferske vinmakeren da bestefar ble syk og far trengte hjelp på vineriet. Men erfaring opparbeidet Anna seg likevel. De første åtte årene hjemme jobbet hun i vinmarkene. Deretter fulgte fire år fordelt på arbeid i vinmarkene og i kjelleren. Da hun vendte hjem fra California og innså at drømmen om å reise kloden rundt ikke kom til å gå i oppfyllelse, bestemte hun seg for å hente verden til Costa Brava i stedet. Dette gjorde hun gjennom å ansette mennesker fra alle verdens hjørner; slik henter hun inspirasjon fra ulike land og kulturer. Teamet er uvurderlig og avlaster når hun reiser utenlands for å markedsføre Espelt-vinene.

Eiendommen i Empordá består av 1800 hektar land, hvor 200 av disse er plantet med vinstokker. Om lag 90 hektar dyrkes økologisk og hvert år økes andelen med 10 hektar. Bærekraftig jordbruk er viktig for familien, men det tar tid å konvertere både dyrkingen og fremstillingen. Anna tar tiden til hjelp, hun har ikke dårlig tid. Filosofien hos Espelt er enkel: en streben etter å være lokal og det å beholde sin typisitet. Det er fint å hente inspirasjon utenfra, men når vinen er ferdig skal den reflektere sin herkomst, nemlig Empordá.

I regionen er det mange faktorer som spiller inn i en vins egenart. Tramontane-vinden er både en forbannelse og en velsignelse i regionen. Med sin til tider ekstreme kraft kan den brekke vinstokkene, men når det har regnet og faren for fuktrelaterte sykdommer er stor, er man takknemlig for den tørkende effekten vinden har. Klimaet er generelt varmt og det er sjelden at snø finner veien til området.

I Cap de Creus, området hvor Pyreneene finner veien ned i Middelhavet, består landmassen av to typer jordsmonn. Skifer og flekker av granittholdig sand, sistnevnte kalles sauló og er granitt brutt ned til små partikler. Vinene fra dette jordsmonnet blir friske, elegante og lette å drikke. Skiferen gir mer modne, tanniske og kraftige viner. Espelt dyrker sine stokker i begge jordsmonn.

Det er de lokale druesortene det fokuseres mest på hos Espelt. Både rød, hvit og grå garnacha, cariñena, monastrell og macabeo er plantet, i tillegg til syrah og muskat. Vinene som produseres er delt inn i syv ulike kategorier, hvor noen fokuserer på terroir, andre på vin laget på gamle vinstokker, musserende viner og søte viner. Med andre ord; det er et godt spenn i ulike typer stiler som alle fokuserer på landet og området de kommer fra.

Også i vinmarkene jobbes det hardt med å legge alt til rette for at druene hvert år skal nå optimal modning og balanse mellom syre og sødme. Her respekteres naturens gang og økosystemet i vinmarkene, samtidig som det plantes, beskjæres, gjødsles med kumøkk og høstes på de rette øyeblikkene i årets syklus. Fremtiden er økologisk for vinmarkene, fordi det er her vinen blir til.


— Se alle produkter

Familia Zuccardi

En ingeniør fra nord-Argentina ville vise at et vanningssystem basert på sementrør som ble brukt i California også kunne fungere i det karrige ørkenlandskapet i Mendoza. Året var 1950, mannen bak idéen var Alberto Zuccardi.

Alberto var 30 år og hadde ingen bakgrunn eller erfaring fra vinbransjen, men for å bevise hvor effektivt systemet hans var, plantet han i 1963 en vinmark i Maipúdistriktet i Mendoza. Noen år senere fulgte et vineri hvor han laget bulkvin av druene han hadde dyrket. Det ble etter hvert klart at det var vin som skulle bli familiens levevei.

Hittil hadde vinen blitt solgt i bulk, men tidlig på 80-tallet var det dårlige tider for argentinsk vinproduksjon og enorme områder med vinmark ble rykket opp. Plutselig var det ingen å selge vinen til, så Alberto startet likeså godt å tappe vinen sin selv.

Albertos sønn, José Alberto, fulgte i sin fars fotspor i 1976 og hadde arvet farens besluttsomhet og tanker om innovasjon. Etter et besøk på den internasjonale vinmessen, VinExpo, i Bordeaux i 1991, laget han avtaler om å eksportere vin til Europa. Dette var forholdsvis uvanlig i Argentina på den tiden. Landet var en av verdens største vinprodusenter, men så å si all vin ble konsumert lokalt og eksport var ikke et fokus.

I dag eksporteres mer enn halvparten av Zuccardis vinproduksjon til land over hele verden.

Santa Julia-vinene, oppkalt etter José Albertos eneste datter, har blitt et varemerke både i Argentina og i utlandet. Vineriet ble startet opp på begynnelsen av 90-tallet med viner laget på klassiske druer som malbec, chardonnay og cabernet sauvignon, men også nye viner på tempranillo, viognier og pinot grigio er kommet til i årenes løp, alt innen for Mendozas grenser.

En ny æra begynte med José Albertos eldste sønn, Sebastian. Allerede fra barnsben av var det tydelig at vin lå hans hjerte nær og etter en utdannelse innen landbruk reiste han til Burgund, Champagne, Italia og California og var med på innhøstningene. Da han kom hjem til Argentina, startet han et prosjekt med musserende viner. Dette vekket nysgjerrigheten på utradisjonelle druesorter, noe som skulle bli en stor del av både Sebastian og Zuccardis fremtid.

I 2002 entret han vinscenen hos Zuccardi og startet med å utvide produksjonen fra Maipú og Santa Rosa i Mendoza til Uco Valley. Dette var et lite utviklet område, men Sebastian så potensialet, og i løpet av få år med innkjøp av druer ble det bestemt at familien skulle kjøpe egne marker. La Consulta, Altamira og Vista Flores, alle subregioner innen Uco Valley, ble de nye prosjektene. Vinene herfra har hatt stor suksess både i Argentina og internasjonalt.

Sebastian er en visjonær som resten av familien og han har innsett viktigheten av å granske jordsmonnet nøye for å kartlegge hvilke druer som trives best hvor, samt hva slags behandling og oppfølging vinstokkene får i vinmarken. Dette har utviklet seg til et forskningsprogram hvor hver millimeter av vinmarkene Zuccardi eier blir saumfart.

Også druesortene legges det mye vekt på. Malbec er selvsagt en stor del av beplantingen på de i underkant av 1000 hektarene, men også druer som bonarda, cabernet sauvignon, tempranillo, syrah, torrontés, chardonnay og viognier lages det vin på. Hele tiden er Sebastian på leting etter nye druer. Et eksempel er at av caladoc, en krysning av grenache og malbec, og ancellotta lages de eksperimentelle viner. Til og med de italienske druene nero d’avola og negroamaro skal det gjøres forsøk med.

I dag har familien Zuccardi et stort antall ulike viner og stiler, noen med endrueviner og terroir som fokus, andre som blandingsviner, i tillegg til ulike viner for de forskjellige kundesegmentene og til ulike anledningene. Det skal godt la seg gjøre å ikke finne en passende vin fra Zuccardi, de har noe for enhver smak.

Filosofien til familien er ”egenart”, man skal kunne smake hvor hver eneste drue og vin kommer fra. Det er ikke for ingenting at Sebastian har fått klengenavnet ”terroiristen”.

I tillegg har han blitt utnevnt til ”winemaker of the year” av flere prestisjetunge magasiner. ”The Drinks Business International” nevnte Sebastian som den eneste argentinske vinmakeren under 40 som det var verdt å følge med på i fremtiden.

At familien Zuccardi, med José Alberto ved roret og Sebastian ved årene, gjør noe rett er tydelig. Men ingenting av dette hadde de klart alene; et sterkt team av dyktige, og ikke minst dedikerte og entusiastiske, ønologer og landbruksingeniører bygger opp om produsenten. Og også søsknene til Sebastian, Julia og Miguel, spiller en stor rolle i familiebedriften ved å henholdsvis være ansvarlig for markedsføringen av vinene og Zuccardis olivenolje. Vinene oppnår høye poengscoringer over hele verden og i 2016 stod deres flotte nye vineri klart i Altamira. Her vinifiseres det på stål, sement og i egg; og bruk av nye fat er det lite av. Den nye vinstilen både hos Zuccardi og i Argentina generelt viser at fremtiden er lettere, friskere, fruktigere og mer terroirdrevne viner.

— Se alle produkter

Renacer

Fra sivilingeniør og MBA-studier i Chicago, via Washington DC og Chile, til vinprodusent i Argentina. Patricio Reich og hans to sønner søkte, og fant lykken i Mendoza.

Patricio startet sin karriere med sivilingeniørstudiene i Chile og flyttet senere til USA for videre utdanning og jobb innen bankverdenen, transport og detaljhandel. Men Sør-Amerika trakk ham tilbake og han ble både partner og direktør for en stor aktør i vinbransjen i Chile. Her fikk han endret produsentens fokus fra masseproduksjon til kvalitetsvin.

Med lang erfaring fra ulike kommersielle bransjer hadde Reich forventinger om at Argentina skulle bli det neste sør-Amerikanske landet til å toppe eksportstigen. Så da var det bare å investere i den argentinske vinsektoren. Valget skulle falle på underområdet Perdriel i Luján de Cuyo, Mendoza.

Perdriel ligger perfekt til ved foten av Andesfjellene, 900 meter over havet, og nyter godt av intenst sollys og skrint jordsmonn, bestående av leirholdig jord, ispedd grus. Graver man dypere ned, finner man et tykt lag med rullesteiner som gir god drenering og fører til at vinstokkens røtter trenger langt ned i bakken på leting etter vann. Mendoza er et ørkenområde og det lille vannet som finnes er smeltevann fra Andes. Dette rasjoneres strengt etter dryppvanningsmetoden. Når plantene lever i et slikt skrint jordsmonn, med lite vannreserver, blir de tvunget til å produsere druer med lavt vanninnhold noe som resulterer i konsentrerte og komplekse viner med faste tanniner.

Det er allment kjent at en vinmark kan ha mange variasjoner i jordsmonnet, både type jord og dybden i jorden. Få meter kan utgjøre store forskjeller på vinen som produseres; selv om druen er den samme, behandlingen under vekstperioden er lik, innhøstning foregår samme dag og vinifikasjonen er identisk. I dag bruker stadig flere produsenter elektromagnetisk konduktivitetsmåling for nøyaktig å kartlegge jordsmonnet i hver enkelt vinmark. Også hos Bodega Renacer praktiseres dette.

Reich-familien eier om lag 40 hektar plantet med malbec-stokker, hvorav halvparten er mer enn 90 år gamle. I tillegg jobbes det tett med lokale druedyrkere i Uco Valley, Lján de Cuyo og Medrano. Hvert sted har ulik type jordsmonn, høydemeter over havet og forskjellig mikroklima. Dette er med på å skape egenart i druene som dyrkes. Ut fra disse samarbeidene kommer viner laget på malbec, cabernet sauvignon, cabernet franc, bonarda, chardonnay og sauvignon blanc, samt en rosévin på malbec.

Bodega Renacer sitt vineri ble bygget i 2004 i Perdriel. Det er en unik bygning med både tradisjonelle og moderne elementer, dog er selve vinifikasjonen dog er klassisk. Vinene gjæres hovedsakelig på ståltank og deretter modnes de på 225 liters franske eikefat. I Argentina er det kjøttmat som gjelder og rødvinene som produseres er ofte tanninrike og fyldige, med mye smak av krydder og frukt.

Patricios sønner, Patricio junior og Cristian er begge utdannet ingeniører og nylig har de blitt en del av Bodegas Renacer som henholdsvis markedsførings- og salgssjef og driftsleder. Selve vitikultur- og vinifikasjonsbiten er det Alberto Antonini som tar seg av. Han er en av Italias mest anerkjente vinkonsulenter med bakgrunn fra kjente vinuniversitet som Firenze, Bordeaux og Davis i California. Han lager vin over hele verden for både store og små produsenter, og selv med en ekstremt full kalender, setter han allikevel sitt personlige preg på alle viner han er med på å lage.

Hos Bodega Renacer ønsker de å fremheve tre faktorer i vinene sine: menneskene bak vinen, Mendoza sitt unike terroir og lidenskapen for det uovertrufne.

— Se alle produkter

Quinta do Crasto

Portvin har siden uminnelige tider vært fokuset i Douro-dalen. Men for litt over tyve år siden satte noen få produsenter området på kartet også når det gjaldt svakvin. Quinta do Crasto var en av pionerene den gangen for i 1994. Visjonen, pågangsmotet og engasjementet har til slutt lønt seg, og i dag er produsenten høyt respektert i mange deler av verden med både rødvin og hvitvin av høy kvalitet.

Eiendommen kom inn i familien Roquette sine hender i 1962 da Jorge Roquette giftet seg med Leonor Guedes de Almeida, datteren til en kjent portvinsprodusent. Siden den gang har Quinta do Crasto vært Jorges livsverk. Sammen med sine tre barn: Miguel, Tomás og Rita, samt dedikerte vinmakere, har han bygget opp eiendommen til en velrenommert vinprodusent av både svak- og sterkvin. Men Quinta do Crasto har vært i familien Almeida i godt over 100 år og selv før den tid finnes det skrifter som beskriver eiendommen og dens vinproduksjon helt tilbake til 1615.

Quinta do Crasto ligger i Douro-dalens Cima Corgo-region og består av 135 hektar mark, hvor 74 er beplantet med vinstokker. De tre underregionene i Douro, Baixo Corgo, Cima Corgo og Douro Superior, har alle sine særegenheter og fordeler. Cima Corgo er tørrere enn Baixo Corgo, noe som gir lavere utbytte på de gamle vinstokkene plantet i terrasser relativt nære elven. Det lave utbyttet produserer intense, komplekse og konsentrerte viner fra det skiferholdige jordsmonnet, som går over i granitt etter hvert som man beveger seg høyere opp i åsene.

Både øst- og sydvendte skråninger gir god soleksponering og vinstokkene plantes i ulike retninger, alt etter helningen i ås-sidene. De aller eldste stokkene nærmer seg hundre år. De befinner seg i de tradisjonelle socalcos-terrassene, hvor det som regel bare er en eller to rader med vinstokker, der håndlagde steinvegger støtter opp om hver terrasse. Også patamares, som ble populært på 80-tallet, brukes i de mindre bratte skråningene. Her er det bredere terrasser som holdes i sjakk av store og tettpakkede jordmasser. I nyere år har det blitt mer populært å plante stokkene i vertikale rader langsetter skråningene. Det skiferholdige jordsmonnet gjør sitt til både å absorbere og å holde godt på solvarmen, slik at plantenes røtter blir tvunget titalls meter ned i bakken på leting etter vann og næringsstoffer. Slik opprettholdes konkurransen plantene i mellom og resultatet viser seg i komplekse og intense viner.

Landskapet i Douro-dalen tillater ikke bruk av maskiner og det dedikerte teamet hos Quinta do Crasto jobber for hånd i vinmarkene med alt fra beskjæring til innhøstning. Det er blitt investert i nye og moderne vinifikasjonslokaler og lagringskjellere som er med på å optimalisere produksjonen til høyest mulig kvalitet.

Filosofien går ut på å respektere likevekten i terroiret og Quinta do Crastos økologiske arv, som både viser seg i form av et unikt jordsmonn og den perfekte harmonien mellom vinmarker og den storslåtte skjønnheten i landskapet rundt eiendommen og Douro-elven. Det søkes å opprettholde biodiversiteten i området ved hjelp av modernisering innenfor drueproduksjonen, som beskytter den naturlige vegetasjonen og som igjen virker som et tilfluktssted for den lokale faunaen. På denne måten blir også landskapet og jorden beskyttet. Målet er å lage viner med en egen unik identitet, som både er elegante, friske, velstrukturerte og som viser kompleksiteten i det store spekteret av druesorter.

I dag produseres det 1,4 millioner flasker vin og portvin hos Qunita do Crasto, i tillegg til 45.000 flasker med økologisk olivenolje fra egne olivenlunder. Av vinene eksporteres 75% til 40 land på verdensbasis. Det ekspanderes stadig med nye viner både i svak- og sterkvinssegmentet. I motsetning til andre produsenter av svakvin i Douro, utmerker Quinta do Crasto seg for kun å produsere ti prosent portvin, mens hovedfokuset er på svakvin.

— Se alle produkter