Ch. la Nerthe

I velkjente Châteauneuf-du-Pape ligger den flotte vingården Château la Nerthe. Med sine aner tilbake til 1200-tallet er slottet en ”tungvekter” selv i denne tradisjonsrike regionen. Slottet omkranses av vinmarker, 90 hektar tilsammen. Vinaktiviteten startet i 1560, og slottet har en av Frankrikes eldste kjellere. Allerede på 1700-tallet var vinen herfra svært ettertraktet. Også i Rhônedalen har sansen for naturlig jordbruk grepet om seg, derfor er la Nerthe siden 1998 drevet etter økologiske prinsipper. Fra 2006-årgangen er La Nerthe også ECOCERT-sertifisert. Gårdens vinstokker står i Châteauneuf-du-Papes klassiske og lett gjenkjennelige jordsmonn av ”galets”, store runde steiner over en sandholdig leirjord. Vinifikasjonen foregår imidlertid i en del som ble modernisert i vår tid, slik at den nyeste teknologien kan tas i bruk

Chateau La Nerthe

Rett utenfor den lille byen Châteauneuf-du-Pape ligger Chateau La Nerthe i enden av en pittoresk lønneallé. Eiendommen har produsert vin siden 1500-tallet.

Vinområdet Châteauneuf-du-Pape består av 3.289 hektar vinmark, hvor La Nerthe i dag eier 90 hektar. I begynnelsen var eiendommen kjent som Beauvenir og tilhørte en italiensk familie fra Piemonte. Navnet La Nerthe kom først senere da en av brødrene i familien hadde tilknytning til La Nerthe-platået utenfor Marseilles. På midten av 1700-tallet var vinene allerede godt kjent i London, Moskva og Amerika, og så tidlig som i 1784 ble vinene tappet på flaske på eiendommen. 

Mye dokumentasjon tilsier at La Nerthe-vinene oppnådde stor suksess og ble sett på som noen av de beste vinene fra området. Dessverre så førte phylloxera til at alle vinrankene måtte rykkes opp rundt 1870, og familien som hadde holdt hus her i flere hundre år valgte å selge eiendommen. Kjøperen, kommandant Joseph Ducos, fortsatte vinproduksjonen ved å pode stokkene på sykdomsresistente røtter og ble etter hvert kjent som ”ildsjelen bak den vitikulturelle gjenopprettelsen”. 

Under 2. verdenskrig ble La Nerthe beslaglagt av tyskerne, det ble installert bunkere i hagen og bygningene ble skadet av bomber. Først i 1985 ble eiendommen restaurert da familien Richard kjøpte den. 

For 70 millioner år siden var Rhône dekket av en grunn sjø. I løpet av tidens gang og flere tidsepoker senere ble grunnen sedimentert i ulike typer bergarter i grunnfjellet. Sand, leire og kalkstein utgjorde hoved-andelen av toppjorden. Da isbreene i Alpene var i ferd med å smelte på slutten av istiden, gravde de store smeltevannsmassene ut det som i dag er Rhônedalen.  Steinene som vannet førte med seg ble slipt runde og flate og der landskapet var planere og elven videt seg ut ble steinene liggende. De ble grunnlaget for det steinete jordsmonnet kalt ”galets roulets”, som området i dag er kjent for. Over mange hundre år har landskapet endret seg og resultert i steinete skråninger med leire og sand som stiger over Rhône-elven. De runde, glatte steinene gir god drenering og hjelper til med modning av druene, da de holder på varmen de akkumulerer i løpet av dagen og varmer planten natten igjennom. 

Det tørre, varme Middelhavsklimaet er ideelt for druedyrking med intens varme, mye sollys og lite nedbør. Mistralvinden spiller også en viktig rolle da den blåser 120 dager i året og sørger for å tørke opp i vinmarkene. Faren er at vinden av og til er så kraftig at den kan blåse bort nye skudd og kjøle ned vinmarkene for mye. 

Spesielt for Châteauneuf-du-Pape er de 13 tillatte druesortene. De fleste vinene består hovedsakelig av 4 av disse: grenache, syrah, mourvèdre og cinsault, hvor hver av druene bidrar med ulike elementer for å lage en harmonisk blend. Reglene for vinproduksjon i Châteauneuf-du-Pape er strengere enn noen andre i Frankrike. Alle druer må håndplukkes og vinene får ikke selges som AOC-viner før de er minimum 4 år etter innhøstning. Grensen for utbytte er på maksimalt 35 hektoliter per hektar, mens La Nerthe drar den enda lenger og holder seg helt nede i 25-28 hektoliter per hektar, som i prinsippet tilsier én flaske vin per vinranke. Til sammenligning gjelder to-gangen i Bordeaux og fire-gangen i Alsace. 

65 av de 90 hektarene eiendommen består av ligger i direkte omslutning til selve slottet, mens de resterende, som ble kjøpt i 1991, ligger litt lenger nord. Gjennomsnittsalderen på vinstokkene er 40 år. Hos La Nerthe søkes det å sikre at det er balanse mellom alkoholnivået og tanninene, og å unngå oksidering. Derfor brukes det i tillegg til grenache, druesorter med høyt lagringspotensial, som syrah og mourvèdre. Her blandes også de ulike druesortene i fatene allerede fra begynnelsen, slik at aromaene kan integreres allerede på et tidlig stadium. Dette er en delikat prosess da det er svært viktig at druene holder samme grad av modenhet, noe som ikke er gitt at skjer på samme tidspunkt for de ulike druesortene. Her er timing avgjørende og for å være sikre på å få inn druene på det perfekte modningstidspunktet, brukes 100 dedikerte plukkere på hver parsell som høstes. En grovsortering gjøres under selve plukkingen, og en nøyere seleksjon av druene, sammen med avstilking, foregår ved ankomst til vineriet. Kun de aller beste druene brukes. 

I kjelleren foregår vinifikasjonen ved hjelp av naturlig gravitasjon og tradisjonell vinmaking. De hvite vinene både gjæres og modnes i de samme fatene for å få en best mulig integrering av fatpreget. Som regel varer oppholdet på fat cirka 12 måneder. Når det gjelder rødvinene er det ulike modningssett. Avhengig av hvilken stil vinen er, brukes forskjellige typer og størrelser på eikefatene. 

I Châteauneuf-du-Pape lages aller mest rødvin, og selv om det lages små mengder hvitvin er det som regel 95% rødt hos de fleste produsenter. Her skiller La Nerthe seg ut ved en ratio på 90 rødt og 10 hvitt. 

I eksepsjonelt gode årganger produseres to helt spesielle viner: rødvinen Cuvée des Cadettes og hvitvinen Clos de Beauvenir. Begge er rike og konsentrerte viner med høyt lagringspotensial og modne tanniner som kommer fra de aller beste parsellene i vinmarkene og er lagret på de beste fatene. 

Der mange produsenter lager nymotens (post-phylloxera) viner med et høyt innhold av grenache, som igjen gir høye alkoholnivåer, lite tanniner og som raskt antar dufter av lær og andre animalske dufter, er La Nerthe dedikert til tradisjonell vinmaking slik den ble praktisert lenge før phylloxera. Vinene, sammen med banebrytende innovasjoner opp gjennom århundrene, har gjort sitt til at eiendommen i alle år har beholdt sin posisjon som en av de mest prestisjetunge produsentene i området.