Nonino Dist.

Grappa er det mest tradisjonelle destillatet i nord-Italia, spesielt i regioner som Friuli, Veneto, Trentino og Piemonte. Det var tidligere helt vanlig å ta en liten grappa før arbeidsdagen tok til både for litt ekstra energi, og selv i dag hender det at man ser både menn og kvinner som tar ”en liten en” med morgenkaffen.

For Nonino familien begynte eventyret allerede tilbake i 1897. Dette var året da Orazio Nonino etablerte sitt destilleri i Ronchi di Percoto i Friuli. Før den tid var han en omreisende destillatør uten fast base. Grappa ble heller ikke regnet som et kvalitetsprodukt før mye senere. Den kjente redaktøren i The New York Times, R.W. Apple, beskrev grappa på følgende måte: ”Gjennom utallige tiår var grappa ikke annet enn en billig og bærbar form for sentralvarme for bønder i nord-Italia. Fintfolk og de fleste utlendinger foraktet det”.

På 1960-tallet kom en kvinne inn i Orazios etterkommer Benitos liv. Hun skulle forandre alt for familien Nonino. Giannola forelsket seg ikke bare i Benito, men også i destillasjonskunsten. Hun jobbet side om side med Benito på destilleriet. Nonino-navnet nøt allerede et godt rykte, men grappa ble fremdeles ikke sett på som en raffinert drikk. Folk serverte heller whisky, cognac eller fruktdestillat som avec.

I 1973 kom det store gjennombruddet, ikke bare for Nonino-familien, men for grappa generelt. Giannola og Benito hadde tenkt nøye gjennom hva som skulle til for å revolusjonere grappa-bransjen. De kom frem til noe helt nytt; de tok tak i råvaren. Der hvor det i alle år var blandet druerester fra både røde og hvite druer, ofte gjennom flere måneder, og ingen spesiell omtanke var lagt ned i selve råmaterialet, valgte de å bruke kun én eneste drue: Picolit-druen.

Også den gangen var det allmenn kunnskap at alle druer har ulike egenskaper både i form av aroma og smak, og at det er viktig å behandle druene med omhu og bruke dem så ferske som mulig. Dette ble tatt hensyn til i vinmaking. Så hvorfor skulle ikke dette gjelde for grappa-produksjon også? Benito tok tak i dette og var nøye med å kun bruke rester av picolit fra områder hvor druen trivdes godt for så å destillere umiddelbart når råvarene kom i hus. På denne måten bevares druens særegenheter i form av aroma og smak og setter sitt preg på det ferdige produktet.

Det skulle ta Giannola lang tid å overbevise vinprodusentene om å holde picolit-restene separat fra andre druerester etter pressing. Både ved å overbevise vinmakernes koner, samt å betale mer, fikk Giannola gjennom viljen sin og fikk sine picolit-rester rene, uten innblanding av flere druesorter. Selv om de andre grappa-produsentene så hvor stor suksess Nonino hadde, tok det likevel en god stund før de endret sine produksjonsmetoder. Grappa har lange tradisjoner og det tar lang tid å endre gamle vaner.

Ekteparet Nonino har stått for flere revolusjonære produkter relatert til druerester og destillater siden 70-tallet. De har høstet både heder, ære og ikke minst respekt i bransjen og er blitt en viktig produsent mange andre i området søker å etterligne.

Gjennom årenes løp har det vært en suksessiv utvikling av størrelsen hos Nonio, nå eier og driver de fem håndverksdestillerier. Hver av destilleriene har tolv kobber sylindere (pot stills) hvor store stråkurver med pressrestene senkes ned. Ved hjelp av damp under trykk varmes sylindrene opp og slik settes destillasjonsprosessen i gang.

I dag destilleres det med to metoder: industriell- og håndverksmetoden. Gjennom de siste 40 årene har Nonino kun brukt håndverksmetoden. Den store forskjellen mellom de to måtene å fremstille grappa på er den menneskelige faktoren. Når man destillerer etter håndverksmetoden, vil alltid master-destillatøren være tilstede under hele prosessen. Det er alfa og omega at produksjonen følges tidsmessig slik at kun den aller reneste delen av destillatet brukes, delen som kalles hjertet.

Kostnadene ved å bruke håndverksfaget er hos Nonino så mye som ti ganger høyere enn ved industriell fremstilling. Det er ikke bare den menneskelige faktoren som spiller inn, men også prisen på råvarene som er av beste kvalitet, design på flasker, samt produksjonen, installasjonen og vedlikehold av de fem destilleriene.

Døtrene til Giannola og Benito, Cristina, Antonella og Elisabetta, har i dag tatt over driften. Også de har satt sitt preg på utviklingen av selskapet, både når det gjelder markedsføring og produktutvikling. Men filosofien er den samme som foreldrene hele veien har fulgt. Ved å respektere tradisjonen og håndverket produseres det grappa av høyeste kvalitet. I tillegg har familien i mer enn tretti år jobbet for å oppnå et lovverk med strenge regler for produksjon, tilsvarende det som finnes for whisky og cognac. Og sist, men ikke minst ønsker de å lovfeste regler for informasjon på etiketten slik at konsumentene selv kan lese seg til hvordan grappaen er produsert. Om det faktisk er et håndverksprodukt fremstilt av en profesjonell destillatør, eller om det er en industrielt produsert grappa uten spesifikke attributter.