Vinland & vinregioner

FRANKRIKE

Vinlandet Frankrike er stort. Det produseres vin over hele landet, i ulike regioner, av forskjellige druesorter og mange stilarter. 

Bordeaux 

Noen av verdens aller mest kjente viner kommer fra dette området og det er hovedsakelig rødvin som produseres selv om det også lages mye hvitvin og dessertvin, samt en liten andel rosé og musserende: Crémant de Bordeaux. Regionen er en av Frankrikes største med ca. 130.000 hektar vinmark. Geografisk sett er regionen delt opp av elvene Garonne og Dordogne. 

Grovt sett kan vi dele Bordeaux i 3: 

• Den vestlige delen, også kjent som ”vestsiden”,  herunder ligger halvøya Medoc, samt Graves og Sauternes som begge ligger vest for Garonne-elven.
• Den østlige delen, ”østsiden” som omfatter St. Emilion, Polmerol og en del andre små appellasjoner, som ligger nord for Dordogne-elven.
• Og Entre-Deux-Mers, som ligger mellom de to elvene. 

Det er strenge krav til bruk av druesorter og hvor og hvordan disse skal dyrkes. I røde viner fra Bordeaux er det hovedsakelig disse druene som er tillatt: cabernet sauvignon, merlot og cabernet franc. Druene kan blandes eller brukes hver for seg, i tillegg kan små andeler av malbec, carmenere og petit verdot også tilsettes. De hvite vinene består av sauvignon blanc og sémillon og av og til muscadelle.

Burgund

Igjen et av verdens mest omtalte vindistrikter hvor prisene er langt høyere enn volumet med vin som produseres. Vinprodusenter verden over forsøker å kopiere vinstilen herfra, med varierende hell. Burgund er et lite område på litt i overkant av 30.000 hektar og omfatter 5 underområder. Fra nord til sør:

• Chablis
• Côtes de Nuits
• Côtes de Beaune
• Côtes Chalonnais
• Mâcon

Chablis er kjent for sine syrlige og mineralske hvitviner laget på chardonnaydruen i et veldig kalkrikt jordsmonn. 

Côtes de Nuits og Côtes de Beaune slås ofte sammen og kalles  Côte d’Or, eller gullåsen, siden vinene herfra er verdensberømte og holder en fantastisk høy kvalitet. Nuits i nord er hovedområdet for pinot noir, mens Beaune-delen står for de hvite vinene, laget på chardonnay. 

Côtes Chalonnais ligger syd for gullåsen og her lages både rødvin og hvitvin på henholdsvis pinot noir og chardonnay i tillegg til druen aligoté som brukes i subregionen Bouzeron. 

Helt sør i Burgund finner vi Mâcon som er kjent for sine hvite viner, igjen på chardonnay, og det produseres veldig lite rødt. Denne regionen har stort potensiale og lager flotte viner som et rimeligere alternativ til vinene lenger nordfra. 

Champagne

Champagne er Frankrikes nordligste vindistrikt. Grobunnen for vindyrking her er kalk og  sammen med det forholdsvis kjølige klimaet blir vinene herfra syrlige og mineralske. 

Her er det hovedsakelig 3 druesorter som brukes: chardonnay, pinot noir og pinot meunier. De kan blandes eller brukes hver for seg.  I vinområdet er det tre subreigoner: Motagne des Reims hvor pinot noir er mest dyrket, Vallée de la Marne som produserer mest pinot meunier og til slutt Côtes des Blancs som er hovedsetet for chardonnay.  17 landsbyer i Champagne har fått tildelt status som Grand Cru-landsbyer slik at viner fra disse får lov til å skrive Grand Cru på etiketten. 

Alsace

Alsace ligger på grensen til Tyskland mellom fjellkjeden Vogesene og Schwarzwaldskogene. Fjellkjeden i vest skjermer mot vær og vind fra vest og nedbør fra Atlanterhavet og gjør regionen til en av Frankrikes mest solrike og tørre soner. Her er det hvitvin som gjelder og rødvinsandelen er på skarve 10%.  Et stort antall druesorter brukes, men de mest populære som brukes til de beste vinene er: riesling, pinot gris, muscat og gewürztraminer. Pinot noir brukes til rødvinene. 

Rhône

Rhônedalen deles i nord- og syd-Rhône og følger selvsagt elven med samme navn. 

Nord-Rhône er kjent for sine kraftige og smaksrike rødviner laget på syrah-druen. Cornas, Côte-Rôtie, Hermitage, Crozes-Hermitage og Saint-Joseph er kjente appellasjoner. Vinene har ofte smak av mørke bær og pepper, vinene er ofte kjøttfulle og noen har også et lett røkt og animalsk preg. Hvitvinene som lages her kan deles i to, florale og fyldige viner på viognier-druen fra Condrieu og Chateau Grillet, og viner fra Saint-Joseph, Saint-Péray, Hermitage og Crozes-Hermitage produsert av druene marsanne og roussanne, som ofte har mye aroma av fersken og aprikoser, men ikke så høy syre. 

Syd-Rhône er mer intrikat da rødvinene ofte kan være blandinger av en lang rekke druesorter. De mest brukte er dog syrah, grenache, mourvèdre, carignan og cinsault, med fokus på de tre første. Her finner vi blant andre appellasjonen Châteauneuf-du-Pape som lager kraftige, lagringsdyktige rødviner og en liten andel fyldige hvitviner. Akkurat her er det tillatt å blande 13 ulike druesorter for å lage rødvin. Som en regel kan man si at det produseres mest rødvin i syd-Rhône, selv om det i appellasjonen Tavel kun lages rosévin. 

ITALIA

Det lages vin i hele Italia og landet består av 20 vinregioner. De 4 viktigste skal vi ta for oss: Toscana, Veneto, Piemonte og Sicilia. I Italia produseres det hovedsakelig vin på lokale druesorter og landet har mer enn 1000 ulike varianter. Det skal også nevnes at det i Norge drikkes mye vin fra den sydøstlige regionen Puglia hvor vinene ofte er laget på den sødmefulle rødvinsdruen primitivo. 

Toscana

Chianti Classico, Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepucliano er de mest kjente appellasjonene i Toscana. I tillegg hører man ofte uttrykket ”super-toscanere” om enkelte viner fra regionen som utmerker seg selv om de ikke er laget på de lokale druesortene og etter vinlovens strenge regelverk. Toscana består av vakre, bølgende åser og høydedrag hvor det hovedsakelig dyrkes sangsiovesedruer, og det kan være store temperaturforskjeller mellom dag og natt som gir vinene en frisk syre. Det lages veldig lite hvitvin i regionen. 

Veneto

Veneto er en divers region hvor det produseres norske favoritter som prosecco, amarone, ripasso og soave. Druesortene er mange og lokale. Til den musserende prossecoen brukes druen glera og i hvitvinen soave er det ofte en blanding av garganega og trebbiano. Valpolicella-distriktet rett vest for Soave-regionen lager tre typer rødvin. Den enkle valpolicella, ripasso og storebror amarone som karakteriseres ved å ha mye fruktsødme, alkohol og bløte tanniner. Amarone lages av tørkede druer og metoden med å tørke druer før de brukes i vinproduksjon kalles ”passito” ; vinene laget på denne måten kalles ofte passitoviner. Druene som brukes er corvina, corvinone og rondinella, i tillegg er det tillatt med inntil 15% andre druer. 

Piemonte 

Piemonte er kjent for viner laget på nebbiolo og barbera. Nebbiolo regjerer i Barolo og Barbaresco, i tillegg til vinene fra Langhe-distriktet. Også nord i Piemonte finner vi kjente nebbioloviner fra Gattinara og Ghemme. Barbera er populær da den er frisk og fruktig, med høy syre og lite tanniner, altså en rødvin som er lett å drikke både med og uten mat. De fleste barbera-viner kan karakteriseres som hverdagsviner da de passer til enkel hverdagsmat. En annen rødvinsdrue i Piemonte er dolcetto, som er litt strammere i stil enn barbera, med et markant tanninpreg. Den musserende, hvite, sødmefulle Moscato d’Asti kommer også fra Piemonte hvor muscat-druen trives godt. 

Sicilia

Sicilia er en av Italias ”up and coming” regioner hvor det lages både rødvin og hvitvin på lokale druesorter som nero d’avola, nerello mascalese, nerello capuccio og de hvite cataratto, carricante, grecanico og grillo med flere. Tidligere var regionen kjent som storleverandør av bulkvin sammen med Puglia, men i dag produseres det også mye kvalitetsvin på øya, som er landets største. Mange dyktige produsenter lager vin i vulkanen Etnas fruktbare skråninger. Også den kjente sterkvinen Marsala kommer fra Sicilia. 

SPANIA

Spania er verdens 3. største vinproduserende land, men selv med mange ulike typer vin er det mest rødvin som konsumeres i Norge. Rioja er den desidert mest kjente regionen, i tillegg er vinene fra Catalunya, fra Priorat og Penedes, også populære. Cava lages også hovedsakelig i Catalunya, mens mye av landets hvitvinsproduksjon er konsentrert i den nord-østre delen av landet, i Galicia. Her lages friske hvitviner på druene albarinho, verdelho, loureiro og godello. Tempranillo er den mest plantede rødvinsdruen og brukes i mange av landets vinregioner. 

Rioja

Rioja var opprinnelig kjent for sine kraftige rødviner med en forholdsvis rustikk stil, sødmefull frukt og smak av fat og krydder. I dag har vinene fått en renessanse og er renere, med friskere frukt og med mindre preg av eikefat. Både tempranillo og garnacha benyttes til de røde vinene, enten en kombinasjon eller hver for seg, samt et lite antall andre tillatte druesorter. På hvitvinssiden produseres det vin av viuradruen (også kjent som macabeo) og mindre mengder garnacha blanca og malvasia riojana. De hvite vinene er ofte fatlagret og har en frisk, men fyldig stil. 

Ribera del Duero

I området Castilla Y Leon ligger flere mindre appellasjoner, blant annet Ribera del Duero som for mange er kjent som ”Rioja på steroider”. Her brukes så å si kun tempranillo, som her går under navnet tinto del pais. Området er forholdsvis høyt beliggende, noe som medfører store temperatursvingninger og gjør at vinene blir tanninrike med tett, mørk frukt og et snev av lakris. Med andre ord kraftigere enn i eksempelvis Rioja. 

TYSKLAND

Riesling er stikkordet for Tyskland, og intet annet sted i verden dyrkes det så mye riesling. Tidligere var de tyske hvitvinene kjent for å være enkle, søtladne viner av lav kvalitet. Dette er nå historie og riesling fra Tyskland holder i dag høy kvalitet. I Norge har tysk hvitvin ligget i salgstoppen i mange år. Typisk for viner laget på riesling er duft og smak av grønne epler, hvite blomster, sitrus, samt gule og hvite stenfrukter. Riesling er også en av druene med høyest syreinnhold, som igjen gjør vinene særdeles lagringsdyktige. Alt fra helt tørre via halvtørre til veldig søte dessertviner lages, men på grunn av syrenivået i vinene vil de sistnevnte likevel kjennes friske ut i stedet for klissete. 

Mosel

Moseldalen slynger seg i takt med elven Mosel og i de stupbratte skifer-skråningene dyrkes rieslingdruen. Spesielt for Mosel er at vinene har en distinkt sødmefull fruktighet som man sjelden finner maken til andre steder. Dette gjør ikke vinene søte, bare fruktige. Tenk deg smaken av naturlig søt frukt fremfor rent sukker. Ofte bærer vinene preg av frukt som heller mot det tropiske og sitrus, mot appelsin og mandarin.

Rheingau

Her finner vi også skifer i til dels bratte skråninger ned mot Rhinen i den vestre delen av regionen. Lenger øst flater landskapet ut og er mer kupert enn bratt. Selv om fruktigheten fremdeles er tilstede er vinene herfra mer preget av en ren mineralitet som kan minne om en litt stålaktig, men frisk smak. Og i stedet for tropisk frukt er det mer krispe, grønne epler og sitrus i form av lime eller grapefrukt som gjør seg gjeldende.

DEN NYE VERDEN

USA

90% av all vin som lages i USA kommer fra California. Her produseres både rødvin og hvitvin gjerne med et høyt alkoholnivå da mengden sol gir et høyt sukkernivå i druene under modningen. Zinfandel er blitt en lokal spesialitet og er ofte kjøttfulle, sødmefylte viner som passer godt til grillmat og kjøtt generelt. 

CHILE

Chile har som Norge en langstrakt kystlinje, og vær og vind fra Stillehavet har mye å si for klimaet i vinregionene. Selve beplantingen av Chiles vinmarker har base rundt Santiago, men strekker seg så langt nord som til begynnelsen på Atacama-ørkenen og sør ned til Bío Bío Valley. En rekke daler går fra øst til vest i det smale landet og her dyrkes ulike druer avhengig av de klimatiske betingelsene. Her finner vi fruktdrevne cabernet sauvignon uten for stramme tanniner, lettdrukne syrah-viner, friske og syrlige sauvignon blancer, eikepregede chardonnayer og saftige og bæraktige pinot noir-viner. Chilenske viner er ofte prisverdige viner og vi ser stadig et økende kvalitetsbilde i vinene. 

ARGENTINA

Rett over grensen for Chile finner vi Argentina hvor det dyrkes mest rødvin. I løpet av de siste hundre årene har landet fått mye innflytelse fra immigranter fra Italia, Spania og Frankrike som har brakt med seg lokale druer og tradisjoner. Det produseres mest rødvin da landet er kjent for et høyt kjøttkonsum, spesielt i Mendoza-regionen, som er hovedsetet for argentinsk vinproduksjon. Malbec er den lokale (druen  er opprinnelig fra Frankrike) spesialiteten med viner som ofte er kraftige, sødmefulle med bløte tanniner. Trenden i dag går mot mindre bruk av eikefat og en friskere stil. Men også andre sør-europeiske druesorter som cabernet sauvignon, bonarda, tempranillo og syrah brukes mye. I de litt kjøligere regionene, lenger sør og vest i landet, eksperimenteres det med pinot noir, sauvignon blanc og riesling. I Argentina finner vi også verdens høyest beliggende vinmarker i regionen Salta, her dyrkes den lokale hvitvinsdruen torrontés, på 3000 meter over havet. 

SØR-AFRIKA

De første druene ble høstet i 1652 i Sør-Afrika av hollandske kolonister, men først etter at det ble slutt på apartheid sent på 1900-tallet, fikk verden øynene opp for viner herfra. Vinproduksjonen er konsentrert til den sydvestlige delen av landet rundt Cape Town, og steder som blant andre Stellenbosch, Franschhoek og Swartland, lager viner som kan måle seg med gode kvalitetsviner fra Europa. Pinotage er landets egen druesort som frembringer kraftige, rustikke rødviner ofte med en typisk duft av tobakk og kaffe. Tidligere var det mest rødvin som ble produsert, men den trenden er i ferd med å snu til større fokus på hvitvin. Her brukes chenin blanc flittig, men også sauvignon blanc og chardonnay. På rødvinssiden er det stor fokus på syrah og pinot noir sammen med cabernet sauvignon og merlot. 

AUSTRALIA

Vinen kom til Australia på slutten av 1700-tallet i forbindelse med at øya ble tatt i bruk av britene som straffekoloni. Det produseres vin i Australias sydlige del, da det er for varmt lenger nord. Tidligere var det mye såkalte ”jammy” viner som kom herfra. Med jammy menes at druene blir nesten overmodnet på grunn av solen, og vinen smaker nesten litt som syltetøy i stedet for frisk fruktsmak. De senere årene har kvaliteten på australsk vin bedret seg markant og i dag finner vi mange gode viner laget på cabernet sauvignon, shiraz, en blanding av disse to, merlot, pinot noir, chardonnay og en bråte andre druesorter. I motsetning til mange andre vinland, hvor det er fokus på vinens opprinnelse, er ikke dette så viktig i Australia.  Ofte brukes druer fra mange ulike regioner og vinområder til én og samme vin, men tanken om stedegenhet i vin begynner nå å få fotfeste også ”down under”.  

NEW ZEALAND

New Zealand har et marginalt og kjølig klima og vinproduksjonen er fremdeles på småbarnsstadiet. De første vinmarkene til kommersielt bruk ble plantet først på 1970-tallet, men teknologien, og nytenkning er på plass, og vinene herfra utmerker seg allerede på det internasjonale markedet. Det er spesielt sauvignon blanc og pinot noir fra Marlborough nordøst på sør-øya som hedres. Men også chardonnay, syrah og andre druesorter eksperimenteres det livlig med.