Couly-Dutheil

Couly-Dutheil ble etablert av Baptiste Dutheil i 1921. Couly-Dutheil er i dag en av verdens fremste produsenter av Cabernet Franc, og en av de aller fremste i Chinon. Der brorparten av produsentene i Chinon fokuserer på kvantitet fokuserer Couly-Dutheil på kvalitet, med lengre modning og lavere avkastning. Resultatet gir viner av karakter med herlig struktur og konsentrasjon.

Couly Dutheil HD 017 copyright Stevens Frémont

Om Couly-Dutheil

Baptiste Dutheil flyttet til Chinon og giftet seg med kusinen Marie Couly etter 1. verdenskrig. Baptiste fikk kjøpt en del av Clos de l’Echo i 1925. Vinmarken lå i brakk etter vinlusen phylloxeras herjinger og måtte beplantes på nytt. Noen år senere kom René Couly, en slektning som jobbet hos en négociant i Bordeaux, til eiendommen for å hjelpe til med innhøstningen. Han forelsket seg i Madeleine Dutheil, datteren til Baptiste og Marie, og flyttet til Chinon for å gifte seg med henne.

Det var René Couly som utviklet vinhuset og fikk med tiden kjøpt resten av Clos de l’Echo og den andre toppvinmarken Clos d’Olive. Eiendommen består nå av 110 hektar vinmarker, 7 hektar i Saumur-Champigny, 8 i Bourgueil og resten i Chinon. Gjennomsnittsalderen på druestokkene er 57 år, og i Clos d’Olive har den eldste vinstokken passert hundre. I nyere tid har gården vært drevet av René Coulys to sønner Jacques og Pierre Couly, samt Pierres sønn Bertrand. I 1997 kom Jacques’ sønn Arnoud tilbake etter å ha reist rundt i 13 forskjellige vinland, deriblant California og Australia. Med seg hadde han en mengde nye tanker om modenhet på druene og å begrense avkastningen for å oppnå høyere kvalitet. Det var tid for endringer.

Arnaud Rachel Francoise coulydutheil thvallier 14

Jakten på kvalitet hos Couly-Dutheil har ført til flere endringer enn bare å høste senere. Det jobbes med å kartlegge områder inne i vinmarken etter terroir slik at man kan finne riktig avkastning på de forskjellige parsellene. Avkastningen ligger nå på maksimalt 45 hl/ha, 10 hl under tillatt avkastning på 55 hl/ha. Mellom radene dyrkes det gress og urter som pløyes ned for å få mer næringsstoffer i jorda og økologiske prinsipper er tatt i bruk.